Om å glede noen

Glede, livslyst og mindfulness

De siste par årene har vært en svært utfordrende tid for min familie og meg. Jeg opplevde at alvorlig sykdom plutselig rammet, og det hele kom som et slag fra luften, dvs. overraskende. Jeg har hatt perioder hvor jeg har trodd at jeg aldri mer kom til å føle ekte glede. Men med dagens svært gode kreftmedisiner er jeg fortsatt sprell levende og alt går veldig bra. Kjernefamilien min har det også fint, og det er jeg så glad for. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg i dag virkelig kan føle lykke og glede igjen. Det er så deilig. Det er ungene mine, min kjæreste mann, familie og venner som har "løftet" meg videre. Samt enkle grep som "å leve her og nå", mye søvn, ro og harmoni, gode opplevelser og det å gjøre ting som jeg liker kjempegodt. På den måten har jeg klart å komme vekk fra redsel og angst, og i dag er jeg det BRA! Hurra!!! Det gir samtidig en vanvittig styrke å komme ut av "den dype dalen". Jeg føler at jeg kan mestre det meste nå. Jeg føler meg fri. 

Det som er synd er at sykdom og redsel ikke bare har rammet oss i kjernefamilien, men også andre som står oss nær. Det er ikke alle som har taklet situasjonen like bra. Det er veldig synd. Jeg har forsøkt å gjøre så godt jeg kan, men jeg har helt sikkert gjort mye feil. Sånn er det jo her i livet. Vi gjør jo mange feil hele tiden, alle sammen. Det viktigste er vel likevel å klare å gå videre, feie for egen dør og prøve å la sin egen livslyst og glede smitte over på andre. Og DET skal jeg gjøre i kveld. Jeg gruer meg til et møte som jeg burde glede meg til. Men jeg skal forsøke å tenke på at jeg kun kan være herre over meg selv. Jeg kan ikke gå hele veien  i møte med andre mennesker, bare halve veien. Den andre må gå resten slik at vi kan møtes på midten et sted. Uansett; jeg skal kjenne på tingene "her og nå", puste dypt og bare la livet sildre mykt gjennom kroppen min. Klisjefylt? Ja, som bare det. Men mindfulness funker veldig fint, i alle fall for meg. Og i kveld skal jeg glede noen, selv om det blir aldri så utfordrende.

- Anniken